Nyheter

Spår tre nye rentehopp: − Frykter flere tvangssalg

Nye SSB-tall får sjeføkonom til å justere renteprognosene opp, slik at rentetoppen blir høyere enn først antatt. Inkassorådgiver er bekymret for at ytterligere renteøkninger vil føre til at flere må tvangsselge boligen sin.

− Flere namsfogder varsler om økende antall utleggsforretninger, som ofte resulterer i tvangssalg av bolig eller bil. Med renteøkninger frykter mange at det vil føre til flere inkassosaker og tvangssalg. Selv om en moderat økning i rentenivået kan være et sunnhetstegn for økonomien, kan det også ha uheldige konsekvenser for de som har høy gjeld, sier inkassorådgiver Geir Grindland hos Remake Accounting til Rogalands Avis.

Han forteller videre at fjoråret bare var starten på det som kommer til å bli en vedvarende krise som rammer mange i tiden framover:

− Vi ser at mange prioriterer å betale strømregningen, men sliter med å betale de andre regningene. Flere tar opp kredittkortgjeld og forbrukslån for dekke strøm og andre regninger.

− Renteøkninger fører til at låntakerne har mindre penger å betale ned på gjelden sin med, og dermed kan misligholdet øke. Dette kan igjen føre til at inkassoselskapene får flere saker å håndtere, og at flere blir tvunget til å selge eiendeler for å betale ned på gjelden sin, fortsetter Grindland.

Lenger ned i saken kan du se statistikk fra namsfogden om antall utleggsforretninger.

Geir Grindland i rådgivningsselskapet Inkassopartner.

Justerer prognosene til ny rentetopp

Fredag viste nye SSB-tall at prisene steg med 0,4 prosent fra januar til februar i år, mens tolvmånedersveksten i februar endte på 6,3 prosent.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank mener inflasjonen fortsatt er altfor høy. Dette gjelder ikke minst kjerneinflasjonen, som er prisstigning uten avgiftsendringer og energivarer − den var på 5,9 prosent.

– Sammen med høy inflasjon internasjonalt og svak krone, tror jeg Norges Bank oppjusterer renteprognosene og at vi vil få tre ytterligere rentehevinger – én i mars, én i juni og ytterligere én i september. Vi justerer altså opp prognosene våre og tror at rentetoppen blir 3,50, sier Knudsen.

Neste rentemøte i Norges Bank er 23. mars, og da venter flere banker og økonomer at styringsrenten vi heves fra 2,75 til 3 prosent.

Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, kommenterer på Norges Banks ferske utlånsundersøkelse.

Øker i samtlige politidistrikt

Grindland fra regnskapsbyrået Remake Accounting forklarer at namsfogden kan tvangsinndrive penger.

− Utleggsforretning er et ledd i tvangsinndrivelsen av penger. Når en utleggsforretning gjennomføres kan det tas pant i eiendeler, pålegges lønnstrekk eller låses penger på konto hos den som skylder penger. Det kan gjennomføres utleggsforretninger for både privatpersoner og bedrifter. Hvis ikke beløpet blir betalt etter at du har fått pant i bolig eller leilighet eller andre objekter, er neste skritt tvangssalg, sier han.

Tabellen viser antallet utleggsforretninger namsfogden har behandlet som er pant i bolig, leilighet, hytte eller bil, eller som trekk i lønn. Neste steg er å begjære tvangssalg.

Som du ser i tabellen, har det vært økning i antallet utleggsforretninger i samtlige politidistrikt mellom 2021 og 2022.

I Sør-Vest politidistrikt, for eksempel, var det 39.383 utleggsforretninger i 2022, noe som er en økning på om lag 4500 fra året før.

− Viktig med god oversikt

Det er også verdt å merke seg at det ikke bare er rentenivået som påvirker inkassosaker og tvangssalg.

− Arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet kan også føre til at flere ikke klarer å betale ned på gjelden sin. Dette kan igjen føre til at inkassoselskapene får flere saker å håndtere, og at flere blir tvunget til å selge eiendeler for å betale ned på gjelden sin, sier Grindland, og fortsetter:

− Det er derfor viktig å ha en god oversikt over sin egen økonomi, og å sørge for å ha en buffer i tilfelle uforutsette utgifter eller renteøkninger. Det kan også være lurt å vurdere å refinansiere lånene sine hvis rentenivået skulle øke, og å ha en god dialog med banken eller långiveren sin hvis du skulle oppleve økonomiske problemer.

Mer fra Dagsavisen