Post og Teletilsynet har bedt Posten legge om portoen for aviser og blader. Tilsynet vil at bare vekten skal legges til grunn for portoen, ikke innhold også, som hittil. Dagens system gir aviser, blader og tidsskifter «rabatt» i forhold til andre postsendinger. Det mener Post- og Teletilsynet ikke er i samsvar med konsesjonsvilkårene.
Men det er i overenstemmelse med både denne og tidligere regjeringers mediepolitikk. I Kulturdepartementets budsjettproposisjon står det at det er et mål å opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende avisene både lokalt og nasjonalt. Det er ikke minst disse alternativene, små lokalaviser, lokale nummer to aviser og de såkalte riksspredte, meningsbærende avisene som rammes dersom Posten iverksetter tilsynets pålegg.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har regnet ut at en portoøkning på 30 prosent vil koste avisene 40 millioner kroner. Det kommer på toppen av 40 millioner for aviser i distriktene når den differensierte arbeidsgiveravgiften forsvinner, og et kutt på 6,4 millioner i pressestøtten for i år. Det er mange av de samme avisene, de som regjeringen har som mål å bevare, som rammes.
Aviser er arbeidsintensive. Små lokalaviser rammes både av høyere arbeidsgiveravgift, høyere porto og lavere pressestøtte. Riktig store beløp blir det også for de såkalte riksspredte, meningsbærende avisene. Vårt Land, for eksempel, som står statsministeren og kulturministeren nær, risikerer å tape mellom 500 000 og 1 000 000 kroner på kuttet i pressestøtten, og bli påført 2 millioner i økte portoutgifter.
Nordmenn er verdens mest avislesende folk. Nesten alle leser minst en avis hver dag. Avisene er limet i lokalsamfunnene, og viktigste arena for samfunnsdebatt. Og de gir viktige bidrag til å bevare og utvikle norsk som skriftspråk. Det politiske flertallet har hittil sett verdien i en pressepolitikk som sørger for mangfold og bredde. Da kan ikke ansvaret overlates verken til ESA eller Posten.
