Susanne Varming har mer muskler i bein og armer enn kvinner flest. Allerede som åtteåring ble hun lokket av sin mamma med en is dersom hun prøvde seg på vannski. Det ble ikke den siste turen.
I mange år var en innsjø i Østerrike hennes oase for utfoldelse av vannsporten. Som 11-åring fikk Susanne sitt første gullmerke i denne idrettsgrenen som har preget hennes liv. Da foreldrene flyttet til Svalbard ville de fleste tro at de klimatiske forhold satt en stopper for utøvelse av en idrett som vanligvis skjer i temperert vann. Det skjedde ikke.
- 4 grader syntes vi var bra sommertemperatur i vannet på Svalbard. Vi tok på oss tørrdrakter og pakket føttene våre ned i sokker som igjen ble pakket inn i plastposer. Posene smurte vi inn med såpe slik at vi klarte å presse bindingene på oss, forteller Susanne som liker å bli kalt Susi.
Flyttet til byen
Susi ble voksen og flyttet til Tasta i Stavanger. Det var tilfeldigheter som gjorde at Susi befattet seg med vannski igjen. Denne gangen mer alvorlig enn noen gang tidligere.
- Jeg spilte squash på Tasta i 1990. Der traff jeg en mann som sa at det var en vannskiklubb i Stavanger. Da var det gjort, forteller Susi.
I 1995 plasserte Susi seg med en andreplass i norgesmesterskapet. Siden den gang har det blitt mange besøk på pallen. Vi har ennå ikke sett det beste denne dama kan prestere, skal vi tro Susi sine egne ord.
- Nå har jeg begynt en målrettet trening som mye mer seriøs enn noe jeg har gjort tidligere. Jeg filmer meg selv på vannski, analyserer hva jeg gjør rett og galt. Jeg studerer verdenstoppen på video og finner ut hvordan jeg kan bli bedre, forteller Susi ivrig.
Til EM
- I sommer håper jeg å kvalifisere meg til europamesterskapet i vannski. Jeg trener hardt og har gjort store framskritt. Kanskje mitt største fortrinn er at jeg ikke blir nervøs i konkurranser. I fjor sommer slo jeg min egen rekord tre ganger, i år skal det bli flere rekorder.
