– Siljes leserinnlegg i BT ble hovedviklingen i boken, fortalte Giske da han i går ga et eksemplar av «La læreren være lærer» til den engasjerte læreren Silje Rostøl Svela.
Det var i august for to år siden at Silje Rostøl Svela satt og så på politikerdebatt om skole på TV. Hun ble matt. Provosert. Så provosert at hun måtte skru av TV-en og skrive ned akkurat det hun mente.
«Bedre» lærere
– De snakket om «bedre» lærere, flere studiepoeng og lærerløft. «Nei, vet du hva», tenkte jeg. Foreldrene til mine elever hører dette. Jeg vil ikke mistenkes for å være en dårlig lærer – for det er jeg ikke, synes jeg, sier Rostøl Svela.
Ungdomsskolelæreren ved 8. trinn på Tastaveden skole har mye på hjertet når det gjelder skolepolitikk. Tid er et ord som går igjen. Tid til å følge opp elevene. Tid til å se den enkelte elev og sørge for at eleven føles opp på best mulig vis. Og mindre tid på
– Det er frustrerende å dra hjem og tenke at jeg burde gjort det og det. Snakket og hørt med den og den, sier lærerinnen.
Over bordet sitter Trond Giske og nikker. Det er nettopp dette han har skrevet om i sin nye bok, «La læreren være lærer». Giske har sitert Rostøl Svela i boken.
– Én av fire fullfører ikke
– Én av fire elever som begynner på skolen fullfører aldri videregående. Det er synd for både dem og samfunnet, sier Giske, Aps nestleder og skolepolitiske talsmann samt leder i Stortingets utdanningskomité.
– Boken ser på hvordan skolen skal lykkes, og være en brubygger mellom rikspolitikken og skolen. Politikere må lytte til lærere, foreldre og elever. Politikerne kan ikke sitte i Oslo og tro de vet best om skolen, sier Giske, som jobbet undercover på sin gamle skole i Trondheim i forbindelse med boken.
Stavanger Aps varaordførerkandidat Dag Mossige, som også er lærer, liker ikke alltid ordlyden i skoledebattene.
– Det snakkes om å «løfte opp lærerne». Det er nedverdigende. Når de snakker om bedre skoler, så antyder de også at lærerne ikke er gode nok.
Leserinnlegget til Silje var hennes første. Det blir muligens også hennes siste. Hun liker ikke helt oppmerksomheten. Da rikspressen ringte etter at leverinnlegget var på trykk ble telefonstormen så kraftig at hun måtte skru av telefonen. Kollega Olav Hove er stolt over lærerkollegaen sin.
– Innlegget traff en nerve. Etter to år deles innlegget fremdeles. Det viser at tankene og meningene til Silje var «spot on».
