Stavanger — UEFA-millionene – og et opprykk i forutsetninger – glapp i en saus av feil, forspilte sjanser og en gedigen dommertabbe torsdag.
Dessverre får man ikke lagt minst 40 millioner på toppen av alle kronene som allerede er kommet inn via spillersalg.
Akkurat nå kjennes det litt som om luften har gått litt ut av Viking. Håpet er på mange måter slukket.
Det håpet har vært stort i Stavanger i år og har ikke bare handlet om mulighetene for gruppespill i Europa. Også håpet om det første seriegullet siden 1991 har det eksistert hos mange. Hvordan skal det holdes levende i fortsettelsen?
Selv om denne sesongen ikke er over bør både eierskap, styrer og klubbledelse sette seg ned nå for en tidlig evaluering. Om det ikke tas noen grep er jeg redd det er en stund til slikt håp blir tent igjen hos folk.
Man må sikre flere fotballfester som den torsdag kveld. Store øyeblikk. De kommer ikke av seg selv.
Først av alt bør det stilles sentrale spørsmål om økonomi og rammer opp mot målene som er satt.
Det må starte helt på toppen. Hos eiere og styrer. De ansatte må tross alt spille kortene de får utdelt – selv om disse kan spilles både smart og mindre smart.
Realiteten er nemlig at Viking er akterutseilt både på lønninger og betalingsmuligheter på overganger sammenlignet med klubbene de ønsker å konkurrere mot både i Norge og i Skandinavia.
Er Viking frekke nok her?
— Espen Astor Iversen
[ Sportssjef Nevland nektet å svare ]
[ Viking-trener i dommergarderoben: Heller straffekonk enn dommerfeil ]
I Eliteserien snakkes det nå om spillere med lønninger i klassen mellom fem og ti millioner i året. Med rammene som ligger i Jåttåvågen er i realiteten Viking ikke i nærheten av å konkurrere med Rosenborg, Molde, Glimt og VIF på betingelser. Ser en mot Danmark og Sverige, som har kunstnerskatt, er det enda verre stilt. Uten gode nok spillere er det ekstremt krevende å henge med. Da skal man være eksepsjonelle på utvikling og forvaltning av kronene.
Viking var på vei, men opplevelsen av at de igjen er blitt hektet av økonomisk erkjente både daglig leder Eirik Bjørnø og AS-leder Stig H. Christiansen overfor RA nylig.
Derfor var det ekstra synd at det ikke ble noe gruppespill i Europa.
Lønnsnivået er et helt sentralt punkt for fortsettelsen.
Tror eiere, styrer og ansatte virkelig på at det er mulig å henge med i toppen uten å tilby de beste spillerne det som er i ferd med å bli markedslønn?
Det er lett å skjønne at man er livredde for å gå i fellen med å ødsle penger på samme måte som i årene etter at stadionet ble bygget.
Men ble pengene i denne tiden feilbrukt fordi man ofte gikk etter navn – og ikke hadde en klar nok sportslig plan og spillestil til å få ønsket effekt?
Dersom klubben ikke er beredt til å henge med i galoppen som har startet, må man også sette seg ned for å finne ut hvordan man i fortsettelsen kan få maksimalt ut av mindre.
Må man i så fall også justere målene som er satt?
Spillestil er selvsagt noe man må se på, det har blitt virret for mye i år, men er ikke spillerlogistikk et helt sentralt tema?
[ Kommentar: Har mest av alt seg selv å takke ]
Da Viking startet gjenoppbyggingen sin etter nedrykket i 2017 var det hele litt enklere. Bjarne Berntsen valgte lokalt da han kunne. Da fikk Viking spillere som vil spille for klubben. Lønn var ikke nødvendigvis den viktigste drivkraften.
Da Berntsen forsvant ut kom samtidig en erkjennelse av at klubben måtte ha inn mer krydder fra utsiden for å kunne nå toppen.
Fra å nærmest være alene, med hjelp av video, ansatte i akademiet og trenerne, har Ole Askeland fått et lite scoutingteam rundt seg.
De har skyggelag og lister på flere tusen spillere som kan være aktuelle innenfor det Viking anser som realistiske rammer. Det har blitt gjort et tydelig løft.
Det er vel og bra, men er det godt nok og har Viking overvurdert egen attraktivitet i markedet? Selv om finske Naatan Skyttä ble klar på lån fredag har dette ikke vært et godt overgangsvindu.
Burde ikke Viking hatt på plass noen langt tidligere for å ha mulighet til å gå videre i Europa, men også for å holde liv i håpet om en topplassering i serien?
Selv om klubben har full oversikt over kvalitet på spillere, hvilke typer de er og kontraktslengder, betyr det samtidig ikke at salgsjobben er gjort. Her må Viking også spørre seg; er vi gode nok? Er vi for snille og for mye etter boken?
Både i Norge og internasjonalt snakker kjøpende klubber selvsagt med spillere under kontrakt for å selge seg inn. Det gjør de gjerne via agenter eller på andre måter. Det skjer selv om det egentlig er høyst ulovlig om det ikke er et akseptert bud eller under seks måneder igjen av kontraktene.
Da Veton Berisha tvang gjennom en overgang til Hammarby er det nærliggende å tro at svenskene hadde gjort en god jobb med å smigre og lokke superspissen i forkant. Et slikt personlig touch er viktig om noen virkelig skal føle seg ønsket.
Er Viking frekke nok her? Er de gode nok på smiger og innsalg?
For å ta rekken videre kan de også gjerne spørre seg om de er gode nok på nettverk?
[ Vikingbørsen: Trekkes kraftig etter tabber ]
En ting er å kjenne til gode spillere – noe annet er å få tilgang på de som kan heve laget. Er man inne med de rette miljøene, agentene og folkene?
Dersom Viking vil være med helt i toppen er kravene i Skandinavia andre enn de bare var for noen få år siden.
Da bør nok et sentralt spørsmål fram – hvordan skal de nødvendige midlene genereres?
Hva med eierstrukturen og viljen til å satse?
Godt over 100 eiere som kan dra er kanskje en styrke i motgang, Mange kan ta litt av et lass. Men er det en styrke i medgang dersom det skal satses? Vil mange som eier litt føle at de har en reell påvirkning? Må de ikke til en viss grad ha den følelsen – selv om norsk fotball har vært klare på at sport skal styre sport i klubbene?
Da Vikings AS (driftsselskapet for de kommersielle rettighetene) var nære å konkurs for noen år siden var beskjeden at nå var det slutt med milde gaver og kapitalutvidelser. Fra nå av måtte klubben klare å snu dette selv. Med enorme summer inn på spillersalg de siste årene, kombinert med både økte tilskuerinntekter og markedsinntekter, må det være lov å si at de ansatte har ryddet opp.
Samtidig kreves det mer om Viking skal henge med de aller beste.
Er eierne nå igjen villige til å følge opp med penger og satsing i større grad enn de alt for få millionene som kom inn fra den kanten i den såkalt offensive emisjonen i 2019?
Entusiasmen rundt Viking har vært enorm de siste årene. Det som har skjedd på tribunene er forbløffende.
Vil det fortsette hvis håpet om titler og Europa ikke har et snev av realisme mer?
