Atle Simonsen, kommunikasjonssjef for energi i Lyse, gjentar det han sa til Rogalands Avis for cirka en måned siden: Som energiselskap er de vant til at rammevilkår kan endres, men etter grundige vurderinger av mulige konsekvenser.
− Slike prosesser bygger tillit, og vi får en sterkt ønsket forutsigbarhet og stabilitet. Dette fikk seg en liten knekk i fjor høst når regjeringen, uten forvarsel, innførte en ny ekstraavgift på vannkraft, sier Simonsen.
− I fjor snudde statsbudsjettet opp ned på våre investeringer i løpet av én formiddag, sier han videre.
Ekstraavgiften på vannkraften, med tilbakevirkende kraft, rammet oppgraderingsprosjektene til Lyse hardest.
− Det tok mindre enn 24 timer før vi var nødt til å legge vår største planlagte investering, vannkraftoppgraderingen i Røldal-Suldal, på is, sier Simonsen, som for øvrig har bakgrunn som statssekretær under finansminister Siv Jensen (Frp).
− Med de høye strømprisene var det åpenbart at vi som bransje måtte bidra mer, men innretningen var feil. Regjeringen mente jo ikke å skade kraftbransjen, de ville løse et problem, men forsto ikke at de da skapte et annet, fortsetter han.
Les også: − Samme dag som renten økte, hadde vi årets nest beste salgsdag
− Aldri vært mer spente på statsbudsjettet
Skal politikken virke på en måte som gjør at vi i Lyse bidrar til å kutte utslipp, mener Simonsen at politikken må henge sammen − på klima, energi og skatt.
− Vi har brukt det siste året på å skape forståelse for hvorfor dette er så viktig, og hvorfor oppgradering av vannkraften er så kritisk når vi får mer ustabil kraft fra vind og sol i systemet, sier Simonsen, og fortsetter:
− Da energiminister Terje Aasland besøkte vannkraftverket vårt i Lysebotn i september, gjentok han at ekstraskatten på vannkraften skal bort neste år, og at detaljene rundt det kommer i statsbudsjettet. Det er vi svært glade for. Det vil bety at vi kan sende konsesjonssøknad for et prosjekt til seks til åtte milliarder kroner som Norge virkelig trenger. Jeg tror aldri vi har vært mer spente på statsbudsjettet.
Fredag 6. oktober klokken 10.00 legger regjeringen fram statsbudsjettet for 2024, og i den anledning er olje- og energiminister Terje Aasland til stede i Stavanger igjen.
Les også: Bedriftene planlegger flere ansettelser: − Et vendepunkt
Flere bedrifter følger aktivt med
Da Sparebank 1 SR-Bank torsdag 5. oktober la fram sitt nye konjunkturbarometer, som er en fersk løypemelding fra 600 bedrifter i Sør-Norge, har de også stilt bedriftene et spesialspørsmål: Følger du aktivt med på statsbudsjettet på vegne av sin bedrift?
54 prosent av bedriftene svarer at de følger aktivt med på statsbudsjettet. Tallene er noe høyere i Agder (59), Rogaland (57) og Vestland (59) enn i Stor Oslo (49). Industribedriftene (59) har høyere tall enn bedriftene innen bygg og anlegg (48) og varehandel (44).
− Det er interessant at over halvparten av bedriftene følger aktivt med. Det er betydelig flere enn jeg hadde forventet. De siste årene har politikk fått større påvirkning på næringslivet enn tidligere. Det har vi sett både under pandemien, og i forbindelse med det grønne skiftet, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.
− Jeg tror også at fjorårets svært overraskende skattegrep gjorde at mange ble vekket. Jeg synes i utgangspunktet det er svært bra at såpass mange følger aktivt med, men frykter at de dessverre gjør dette av «feil» årsak, altså siden de opplever at næringspolitikk er blitt mer uforutsigbar, sier han videre.
Det er naturlig nok bare et fåtall av bedriftene som selv har ressurser til å påvirke regjeringen ved å sende forslag og tilbakemeldinger. Derfor er det bra at organisasjoner som NHO, Virke, SMB Norge og næringsforeningen bidrar på samme måte, mener sjeføkonomen. Han tror viktigheten av disse organisasjonene er større nå, ettersom bedriftene opplever større uforutsigbarhet.
Les også: − Innføringen av lakseskatten er et eksempel på hvordan rammevilkår ikke bør endres
− En «gamechanger»
Svein Erik Tuastad, statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, er enig med Knudsen om at stat og politikk har fått mye større betydning for næringslivet. Han mener at pandemien og Ukraina-krigen således er med på å endre de geopolitiske spillereglene. Globaliseringen ble satt tilbake, og nasjonalstaten viste seg å være den trygge rammen.
− Aksepten for en aktiv, statlig politikk har trolig økt, og med det en kamp mellom ulike interessegrupper for at staten skal hjelpe akkurat deres gruppe mest, sier Tuastad.
– På hvilke måter ser vi at politikk har påvirket næringslivet de siste årene?
− Støtten til næringslivet under pandemien og kompensasjonen til strømkundene, er gode eksempler. Videre viste elektrifiseringen av Melkøya hvordan Equinor, det største selskapet i Norge, lykkes i å få staten til å ta regningen nok en gang. Og nå er mer strømstøtte til næringslivet en het politisk potet, grunnet prisforskjeller mellom strømprisområdene, svarer Tuastad.
− Næringslivet vil ha økt kompensasjon, men de vil ikke betale mer skatt. Så deres syn på statlig innblanding er preget av egeninteressen: De vil få, men ikke betale, tillegger han.
– Og hva er konsekvensene av dette?
− Det er altså en «gamechanger» i synet på statens rolle i økonomien, og alle partiene tilpasser seg det. Frp, som i andre sammenhenger kaller seg liberalistiske, roper oftest høyest på staten. Venstresiden vil si at dette gjør politikk mulig igjen, for alt kan ikke overlates til markedet. Høyresiden vil tilpasse seg, men samtidig har de en viktig rolle når det gjelder å korrigere de som vil sette markedets prisregulerende evne ut av spill, svarer Tuastad på dette.
Les også: Byggefirma oppbemanner: − Vil skille seg fra resten av landet
Les også: Spente på statsbudsjettet: − Et lite skritt i riktig retning, men ikke godt nok
