− Det blir et stort behov for kraft i årene som kommer. Behovet er så stort at vi må se på alle mulige kraftkilder. Vår ferske analyse viser likevel at kjernekraft ikke er svaret på kraftbehovet mange bedrifter har på kort sikt, altså de neste to tiårene, fastslår Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland.
− Dette skyldes at det tar lang tid å få på plass kjernekraft, i tillegg til at det er dyrt, enten det gjelder i Stavanger eller andre steder i landet, sier Grindland til Rogalands Avis.
Hun mener at på kort sikt må vi satse på de planene vi allerede har, som handler om utbygging av mer fornybar kraft og energieffektivisering.
− Vi utelukker likevel ikke at kjernekraft kan bli aktuelt på lang sikt. Interessen er stor, så får tiden vise om teknologien blir konkurransedyktig. Vi er teknologioptimister, og vi støtter Energikommisjonens anbefaling om å fortsette å følge med på utviklingen av kjernekraft, samt hvordan de europeiske og amerikanske prosjektene går, sier Grindland videre.
− Det er også viktig å huske på at vi i Norge har vannkraft som en stabil energikilde. Det har ikke andre land. Derfor er det mer naturlig å satse på kjernekraft der, tillegger hun.
Les også: Vil selvforsynes med strøm: − Tror ikke sol og vind er nok
− Kjernekraft er «arbeidshesten» vi trenger
Marit Høie er varamedlem på fylkestinget for Rogaland Høyre. Hun framholder at Rogaland Høyre har programfestet at de skal være positive til etablering av små, modulære kjernekraftverk i fylket dersom noen ønsker å bygge slike her.
− Dette kan gjerne skje i tilknytning til kraftkrevende industri, som batterifabrikker og datasentre, men også i forbindelse med store, framtidige ladeanlegg for kollektivtransport. Dette vil absolutt være hensiktsmessig. Vi sparer areal, har bortimot null utslipp og lavt overføringstap, sier Høie til RA.
− Dersom privat kapital er villig til å satse på slike prosjekter, bør vi definitivt legge til rette for det, fastslår hun.
Over 40 kommuner i Norge har gått sammen om å danne interesseforeningen Norske kjernekraftkommuner, og noen har skrevet intensjonsavtaler med Norsk kjernekraft.
− Så, kjernekraft kommer. Det planlegges for et framtidig kraftsystem med høy fornybarandel. Da trenger vi en grunnlast i form av stabil, væruavhengig kraft inn i disse systemene, sier Høie.
− Vannkraft alene er ikke nok. Kjernekraft er «arbeidshesten» vi trenger for å sikre stabilitet i systemene. Slik jeg ser det er det bare å komme i gang. Kjernekraft er arealeffektiv, stabil, utslippsfri, og vil uansett måtte bli en del av energimiksen i framtiden, mener hun.
Les også: − Statsbudsjettet snudde opp ned på investeringene i løpet av én formiddag
− Moderne vannkraft løser noe av det samme
Atle Simonsen, kommunikasjonssjef for energi i Lyse, sier at de har ingen prinsipiell motstand mot kjernekraft, så lenge det er trygt og kostnadseffektivt nok.
− Foreløpig ser det imidlertid ut til å være for dyrt og langt fram i tid. Det er ingen rask løsning, så når det snakkes om å produsere kraft for å nå klimamålene i 2030, er ikke kjernekraft aktuelt, sier Simonsen til RA.
− Kjernekraft er heller ikke en teknologi vi i Lyse har kompetanse på i dag. Vi ønsker å dyrke det vi er best på, noe som betyr å videreutvikle mulighetene innen vannkraft, sier Simonsen videre.
Nå er det oppgraderingsplanene i Røldal-Suldal som står øverst på listen til Lyse, og de skal sende konsesjon til myndighetene før jul. Dette blir Lyses største vannkraftoppgradering noensinne, og den kan gjennomføres uten store miljøinngrep.
− Moderne vannkraft løser noe av det samme som kjernekraft: Det er regulerbar og stabil kraft. Derfor er ikke kjernekraft en like aktuell løsning for Norge i dag, i motsetning til i andre land, avslutter Simonsen.
Les også: Håper solceller på taket skal øke boligverdien: − Den nye utsikten?
