Håper du, eller har du kanskje planlagt, å bli tidlig pensjonist med avtalefestet pensjon (AFP) som 62- eller 65-åring? Da bør du lese videre.
Noen oppfyller vilkårene for å gjøre det delvis, andre på heltid. Og det er forskjell på å være offentlig eller privat ansatt.
En forspilt sjanse for AFP kan være mye penger tapt: Verdien er halvannen million kroner. Samtidig er det risikabelt å planlegge for AFP, men plutselig oppdage at du har mistet retten til ordningen – etter å ha sagt opp jobben.
– AFP er en ordning med en spesiell konstruksjon, samtidig som den er veldig verdifull når du oppfyller vilkårene. For private er det lett å glippe på alt, da de ikke har ett og samme sted de kan henvende seg for å få alle svarene, sier Steinar Fuglevaag, som er Fagforbundets pensjonsekspert.
Hva du kan få utbetalt i AFP er basert på opptjeningen din og en rekke andre faktorer, som inntekt, opptjeningstid og stillingsstørrelse.
---
Visste du at …?
… dersom søknaden din gjelder AFP mellom 62 og 65 år, er det Nav som regner ut pensjonen, følger opp saken og utbetaler pensjonen, mens Statens pensjonskasse (SPK) regner ut pensjonen din dersom søknaden gjelder AFP fra fylte 65 år. Selve utbetalingen skjer via Nav.
---
Mange leser også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt
Offentlig vs. privat ansatt og pensjon
AFP er en fellesbetegnelse på flere avtalebaserte pensjonsordninger i privat og offentlig sektor. Det var opprinnelig en ordning for førtidspensjon for dem som sluttet å jobbe mellom 62 og 67 års alder. For privat sektor ble ordningen endret i 2011 – nå kommer AFP i tillegg til alders- og tjenestepensjon og er en livsvarig ytelse, ifølge Nav.
Hensikten med pensjonsforliket, som i praksis ble vedtatt av Stortinget tidligere i år og skal til andregangsbehandling, er at også offentlig ansatte skal få tilnærmet samme ordning (se fakta nederst i saken).
– Endringene, som skal gjelde offentlig ansatte fra og med 1963-kullet, skal sørge for mer likhet og samtidig gjøre det litt tryggere og gi mindre AFP-konsekvenser å bytte arbeidsplass mellom offentlig og privat sektor, forklarer Fuglevaag til Dagsavisen.
På den annen side er du som offentlig ansatt bedre sikret allerede.
– For offentlig ansatte er det færre feller å gå i, da AFP som standard er integrert i tariffen. I tillegg har man her en ordning med betinget tjenestepensjon, som utbetales til de som ikke oppfyller vilkårene, påpeker Fuglevaag.
Fellene han snakker om, er det vel verdt å unngå. En klassiker kan for eksempel være å bytte jobb etter fylte 55 år – fra en arbeidsgiver med AFP-inkludert tariffavtale til en privat arbeidsgiver uten tariffavtale.
Jobber du «riktig» sted, med tariff og AFP på plass, kan AFP tilsvare rundt 70.000 kroner ekstra i året som pensjonist.
---
Avtalefestet pensjon (AFP)
- Er en ordning for tidligpensjon, for deg som er offentlig ansatt og ønsker å trappe ned eller gå av med full pensjon når du er mellom 62 og 67 år. Du har også rett til AFP hvis du jobber i en privat virksomhet med medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK) og med en tariffavtale som inkluderer AFP.
For offentlig ansatte er det en vesentlig forskjell på å være født i 1962 eller før og i 1963 eller senere.
- Født 1962 eller før: AFP er ment som ytelse som skal dekke opp for manglende inntekt for deg som har vært offentlig ansatt, ikke et tillegg til inntekt som i privat sektor. For å få AFP er det et krav at du slutter å jobbe helt eller delvis. Offentlig AFP kan tidligst tas ut måneden etter du har fylt 62 år.
- Født 1963 eller senere: Ny offentlig AFP er ikke endelig vedtatt, men partene i arbeidslivet er enige om prinsippene for ny AFP. Ordningen er kraftig endret for yngre årskull. Utbetalingen av AFP blir livsvarig, og er lagt opp til å utgjøre en del av din samlede alderspensjon. Derfor kalles denne endrede ordningen for livsvarig AFP.
Kilde: Statens pensjonskasse
---
Unngå disse pensjonsfellene
Fagforbundets pensjonsekspert understreker først og fremst hvor viktig det er at du tar eierskap til egen pensjon og AFP-rettigheter tidlig nok. Privat ansatte må være ekstra våkne.
– For privat ansatte er det først og fremst en forutsetning at en tariffavtale som inkluderer AFP er på plass for din stilling. Det er det en god del som bommer på. Kriteriene kan framstå som veldig rigide og strenge, så sørg for å være sikker på at du har en tariff med rett til AFP. Bare rundt halvparten i privat sektor har det, og det er spesielt vanlig i industrien og andre store tariffområder, sier Fuglevaag, og oppfordrer:
– Spør en tillitsvalgt, sjefen eller personalavdelingen i tide. Det er heller ikke alltid gitt at de har svarene du trenger. Det holder ikke å sjekke dette når du er 61 år, da er det for sent, advarer han.
Som ansatt i privat sektor kan man lett bli forvirret og gå seg bort i AFP-landskapet.
– For privat ansatte er det Nav som regner ut størrelsen på AFP, mens det er Fellesordningen for AFP som sjekker om du oppfyller vilkårene og kvalifiserer. Og så er det igjen Nav som utbetaler. De som er usikre på om de oppfyller for eksempel krav til ansiennitet, må selv aktivt følge opp og sjekke at AFP-vilkårene er oppfylt og at søknaden er sendt til rett mottaker, påpeker Fuglevaag.
Det er flere feller man må unngå. Noen ting gjelder det å være spesielt oppmerksom på, mener pensjonseksperten.
– Du må være helt sikker på at du oppfyller vilkårene før du sier opp jobben. Da holder det ikke bare å sjekke utregningen hos Nav, for Nav har ikke tilgang til å sjekke om du oppfyller vilkårene. Så det kan du ikke stole på, selv om utregningen er riktig.
– Har du vært mottaker av arbeidsavklaringspenger (AAP) eller hatt en lengre periode som sykmeldt, må du sjekke om det kommer i konflikt med AFP-rettighetene dine, fortsetter Fuglevaag og legger til:
– Vær oppmerksom på at du ikke kan kombinere AFP med uføretrygd. Har du for eksempel vært delvis ufør en periode, må du si fra deg uføretrygden før du fyller 62 år for i stedet å ta ut hel AFP. Det høres litt skummelt ut for mange å skulle si fra seg uføretrygden, og dette er noe vi ofte erfarer at folk trenger veiledning i.
Les også: Ekspert: Slik finner du penger å spare i dyrtid
30.000-kronerstipset
Enkelte fallgruver kan du stå overfor uansett om du er offentlig eller privat ansatt og skal søke om tidlig pensjon. Tariffavtale alene er ikke alltid nok.
– Du bør være oppmerksom på vilkårene dersom du har hatt lav lønn, jobbet mye deltid eller kanskje ikke bodd lenge nok i Norge for å få lov til å ta ut AFP fra du fyller 62. Kriteriet er at summen av folketrygd og AFP, på det tidspunktet, må utgjøre det som er minstenivået for enslige ved fylte 67 år. Slike faktorer kan gjøre at du ikke har nok opptjening til å starte uttak av AFP som 62-åring, men må jobbe litt lenger før du kan ta ut pensjon.
– Hvor bør man søke råd for å få sikre svar?
– Jeg har lyst til å si at det er nok å snakke med personalsjefen eller den tillitsvalgte på arbeidsplassen, men det er ikke alltid gitt. På afp.no er vilkårene relativt tydelig forklart, mens du på Nav-siden «Din pensjon» får AFP-en regnet ut. Også både SPK og KLP har etter hvert veldig mye informasjon om dette, svarer Fuglevaag.
Han kommer avslutningsvis inn på et 30.000-kronerstips til privat ansatte – det såkalte slitertillegget.
– Det er relativt lite kjent at mottakere av privat AFP får et såkalt slitertillegg dersom de slutter å jobbe fra de er 62–64 år og står uten ekstra inntekt. Tillegget er på rundt 30.000 kroner i året fram til man fyller 80 år og må søkes om separat. Det er også mye penger å gå glipp av, og er veldig målrettet mot dem som tar ut hel AFP og slutter helt å tjene penger.
I offentlig sektor har rundt 30 prosent av arbeidstakerne særaldersgrense, som betyr at de kan gå av med pensjon tidligere enn den vanlige pensjonsalderen. Disse aldersgrensene har til nå vært et alternativ, mens de som følge av pensjonsforliket til dels utgjør en tilleggsytelse for dem som er født i 1963 eller senere.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Ekspert: Slik sparer du penger i ulike livsfaser
---
Født 1962 eller før? Vilkår for å få offentlig AFP
- Du må som hovedregel jobbe i en medlemspliktig stilling (minimum 20 prosent) helt fram til du går av med AFP. Hel permisjon eller fritak fra arbeidsplikt regnes som et avbrudd i medlemspliktig stilling. Sykemelding regnes ikke som et avbrudd, så lenge du får utbetalt sykepenger.
- Du må ha hatt minst 10 år med en inntekt på over 2 G* og i tillegg ha hatt en inntekt på minst 1 G* i de to siste årene fram til du går av med AFP. Hvis du går av med AFP midt i året, beregner SPK hvor mye lønn du ville ha fått hvis du hadde jobbet ut hele kalenderåret.
I tillegg må du:
- Enten ha vært medlem i SPK i 10 år etter fylte 50 år.
- Eller ha hatt 10 år med opptjening i folketrygden med en inntekt på minst 1 G* (litt over 110.000 kroner) etter fylte 50 år.
I tillegg til de grunnleggende kravene over, må du:
- Ha stoppet eventuelle ytelser fra Nav, som alderspensjon eller gjenlevendepensjon. Disse ytelsene kan ikke gis samtidig med AFP.
Hel eller delvis AFP:
- Du kan ta ut hel AFP så lenge du slutter helt å jobbe og ikke lenger har arbeidsinntekt. Hvis du ikke slutter helt å jobbe må du oppfylle visse vilkår for å ha rett til delvis AFP.
- Du kan ta ut delvis AFP så lenge du jobber redusert fra 60 til 90 prosent av full stilling.
- Ved fylte 67 år regnes din AFP automatisk om til vanlig alderspensjon. Du trenger derfor ikke å søke om alderspensjon fra SPK dersom du har AFP, men du må søke om alderspensjon fra Nav (folketrygden) fra måneden etter du fyller 67 år.
Kilde: Statens pensjonskasse
---
Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024
---
Offentlig AFP for deg født 1963 eller senere
Ny offentlig AFP er ennå ikke endelig vedtatt, men partene i arbeidslivet er enige om prinsippene for ny AFP. Ordningen er kraftig endret for årskull yngre enn 1962. Utbetalingen av AFP blir livsvarig, og er lagt opp til å utgjøre en del av din samlede alderspensjon. Derfor kalles den endrede ordningen for livsvarig AFP.
Dette er kjent om livsvarig AFP
- Du tjener opp til livsvarig AFP til og med det kalenderåret du fyller 61 år. Opptjeningen samles i en beholdning som benyttes til beregning av livsvarig AFP.
- Du kan starte uttak av AFP fra måneden etter du fyller 62 år. Venter du med å ta den ut til etter at du har fylt 70, øker ikke opptjeningen din lenger. Da skal AFP-pensjonen beregnes som om den var tatt ut måneden etter du fylte 70 år, uansett om du faktisk er 71 eller 75 år når du starter uttaket.
- Du kan ta ut livsvarig AFP uten å trappe ned eller slutte i jobb.
- AFP blir en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.
Slik tjener du opp til AFP
- Du tjener opp til offentlig AFP med 4,21 prosent av inntekt opp til 7,1 G. All inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden regnes med, ikke bare inntekt fra offentlige stillinger.
- Du tjener opp til AFP i alle år med pensjonsgivende inntekt fra og med året du fyller 13 til og med kalenderåret du fyller 61 år.
- AFP-beholdningen din økes med lønnsvekst 1. mai hvert år mens den tjenes opp. Etter at du har begynt å ta ut AFP, oppreguleres pensjonen med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten i samfunnet.
Regler for å kvalifisere til livsvarig AFP
Det ordinære kvalifikasjonskravet er at medlemmer er ansatt i en virksomhet med offentlig eller privat AFP-avtale 7 av de siste 9 årene fram til medlemmet fyller 62 år. For de første årskullene, født 1963 til og med 1966, gjelder noe mildere krav, som går på antall år ansatt i virksomhet med offentlig AFP før fylte 62 år:
- 1963: 3 av de 5 siste årene
- 1964: 4 av de 6 siste årene
- 1965: 5 av de 7 siste årene
- 1966: 6 av de 8 siste årene
Merk at samlet tjenestetid i en offentlig tjenestepensjonsordning, slik som SPKs, må være minst 10 år ved fylte 62 år for at disse mildere kravene skal gjelde for årskullene født 1963 til og med 1966.
Kilde: Statens pensjonskasse
---
Les også: Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
