Sjokolade, laks, egg, olivenolje, i tillegg til ketsjup og sennep er bare noen av produktene som steget i pris med tosifrede prosenter siste år. Den høyeste prisveksten var på kokesjokolade, der prisen økte med 37,3 prosent. Fryst laks og ørret økte med 24,5 prosent og ketsjup og sennep hadde en prisstigning på 25 prosent i samme periode.
Samtidig har tomater blitt 5,3 prosent billigere, melder E24.
Årsaken til at kokesjokolade har økt så kraftig i pris, er at råvareprisene har skutt i været som følge av dårlige kakaoavlinger i år. Også ketsjup og sennep skal ha blitt påvirket av dyrere råvarepriser. Olivenolje påvirkes av økt etterspørsel grunnet mindre solsikkeolje på markedet som følge av krigen i Ukraina. Samtidig har tørke i land som Spania og Italia ledet til frykt for reduserte avlinger, skriver E24.
Den generelle prisveksten i Norge økte med 2,6 prosent i august. Det er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra juli. Matvareprisene falt med 1,3 prosent fra juli til august, mens tolvmånedersveksten i prisen på mat ligger på 4,5 prosent. Matvarer fremdeles en viktig årsak til at den generelle prisveksten i Norge holder seg oppe, ifølge SSB.
Dagligvarekjedene peker ofte på kostnadsøkninger i «alle ledd» som årsaken til at matvarer blir dyrere. Dagsavisen har spurt aktører i bransjen om hvilke kostnader det er som driver prisene opp.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
– Styres av varekostnaden
Line Aarnes er kategori- og innkjøpsdirektør i REMA 1000. Hun forklarer prisveksten på matvarer med et marked bestående av mange ledd både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til en forsinkelse i når prisveksten slår inn i norsk dagligvare.
– Den største kostnaden vår er varekostnaden, så prisen i hylla blir i all hovedsak styrt av hva vi betaler for en vare fra våre leverandører. Vi har endret våre priser i tråd med endringer i innpris til oss, og det er grunnen til at vi ser prisvekst i noen kategorier og andre kategorier synker, slik som Konkurransetilsynets marginstudie av i år også viser. I tillegg kan jeg nevne at prisveksten i Europa de siste årene har samlet sett vært større enn i Norge og REMA 1000s prisøkning har vært noe lavere enn veksten i dagligvarebransjen ellers, sier Aarnes.
– Sterk konkurranse i lavprismarkedet har bidratt til at den globale prisveksten har blitt tatt ut over tid i Norge, mot en mye sterkere prisvekst i 2022 og starten av 2023 i resten av Europa. Verdikjeden for mat består av mange ledd både i Norge og resten av verden, og en rekke faktorer spiller inn på prisen – slik som råvarepriser i et globalt marked, energipriser, transportkostnader, valutakurser og høyere renter, sier Aarnes.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
Har økt på ulike tidspunkt
Knut Lutnæs, seniorrådgiver for kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop Norge, sier forklaringene på at matprisene utvikler seg som de gjør er sammensatte, men peker også på et etterslep i Norge.
– Prisen på en enkeltvare i butikk skal dekke kostnadene på et stort antall innsatsfaktorer. Mange av kostnadene er spesifikke for produktet, slik som råvareprisene, både nasjonalt og internasjonalt, bearbeiding, transport, avgifter og markedsføring. I tillegg er det mer generelle kostnader i alle stegene av verdikjeden, som skal dekke alt fra lønninger, energiforbruk og lokalleie. Nær sagt samtlige av disse kostnadselementene har økt i pris de siste årene. Men økningen har skjedd på litt ulike tidspunkter, og dette gjør at det vil være et etterslep på virkningen det får inn på dagligvareprisene, sier Lutnæs.
– Når man ser på ett enkeltår, er det mange av de sammensatte årsakene som er forklaringen. Ses utviklingen i et lengre perspektiv, er bildet mer nyansert. Siden 2015, som er året SSB bruker som utgangspunkt for konsumprisindeksen, har prisene på matvarer i Norge steget noe mer enn generell prisvekst. I lange perioder var det negativ eller falt prisvekst. Det er store variasjoner mellom ulike varegrupper over perioden. Møbler, transport og hotell- og restauranttjenester har steget mer enn matvareprisene siden 2015. I denne sammenhengen mener vi det er verdt å merke seg at Konkurransetilsynets marginstudie om ble publisert tidligere i år viste at marginene i dagligvarehandelen er lave og stabile, sier Lutnæs.
Les også: Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)
Svak konkurranse
Konkurransetilsynet kom i vår med en kartlegging av lønnsomheten til et utvalg aktører på leverandør-, grossist- og detaljistleddet i verdikjeden for dagligvarer. Til kartleggingen har tilsynet hentet omarbeidede årlige resultat- og balanseoppstillinger for aktørenes dagligvarevirksomhet. Dataene dekker perioden 2017 til og med 2022. Med utgangspunkt i disse dataene har tilsynet beregnet tre mål på lønnsomhet: bruttomarginer, driftsmarginer og avkastning på netto driftsrelaterte eiendeler.
Tilsynet fant ikke støtte for en påstand om at dagligvarekjedene eller leverandørene generelt utnyttet de ekstraordinære prisøkningene i 2022 til å øke sin lønnsomhet, eller at dagligvarekjedenes grossistselskap har en avkastning i driften som ikke er betydelig høyere enn normal avkastning.
Likevel påpeker Konkurransetilsynet at avkastningen i driften er betydelig høyere enn det en skulle forvente å finne i et marked med få etableringshindringer og hard konkurranse for flertallet av aktørene som inngår i kartleggingen.
– Resultatene er med andre ord konsistente med svak konkurranse og betydelige etableringshindringer i deler av det norske dagligvaremarkedet, skriver Konkurransetilsynet i kartleggingen.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Etterslep på priser i Norge
Bendik Solum Whist, bransjedirektør for dagligvare i Virke, sier prisveksten på mat i Norge har kommet senere enn i våre naboland.
– Selv om matprisveksten akkurat nå ligger over den generelle prisveksten, så er det viktig å påpeke at matprisveksten er i ferd med å avta. På samme tid i fjor var matprisveksten dobbelt så høy, som følge av store kostnadsøkninger i kjølvannet av krig og energikrise i Europa. Norge har i tillegg over lang tid opplevd høye importpriser grunnet svak kronekurs. Prisveksten har det siste året gradvis avtatt, i takt med at energi- og råvareprisene har kommet ned på mer normale nivåer, skriver Whist i en e-post og legger til:
– Til sammenlikning nådde Danmark sin topp på 16,7 prosent allerede i august 2022, mens Sverige nådde sin topp på 22,6 prosent i februar 2023. Prisveksten kom altså en del tidligere i våre naboland, som også opplevde et vesentlig høyere toppnivå, men prisveksten begynte også å avta tidligere hos våre skandinaviske naboer. Vi har et lite etterslep, men trenden synes å være ganske klar over hele Europa.
– Hva er de overordnede spesifikke kostnadsøkningene som gjør at matvareprisene holdes oppe?
– Kostnadsøkninger i alle ledd viser til alt fra økte målpriser på landbruksprodukter, noe som blir bestemt av Stortinget gjennom jordbruksavtalen, til transportkostnader, elektrisitet til oppvarming og kjøling, økte lønninger til de ansatte som følge av endrede tariffavtaler og lønnsforhandlinger, endrede toll- og avgiftssatser, forstyrrelser i internasjonale råvaremarkeder ved tørke, flom og geopolitiske hendelser. Kort sagt alle kostnader som knytter seg til varen før den havner i butikkhyllen. Alle kostnadsøkninger i alle ledd havner til slutt hos forbrukeren. Transport, energi og lønnsoppgjør gjelder for alle ledd i verdikjeden, sier Whist.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Les også: Jokke: Stadig større etter 60 år (+)
