Økonomi

Dette skjer med pensjonen din når du dør

Man arver i utgangspunktet ikke pensjon, men med store individuelle forskjeller er det for mange likevel penger å hente.

– Skaff deg oversikt over hvor mye dine etterlatte sitter igjen med fra forsikringer og dine pensjonsavtaler og -rettigheter. Så bør du vurdere om du kan sikre etterlatte på andre måter, for eksempel gjennom sparing, lyder rådet fra Ole Christian Lien, som er pensjonsekspert i Nav.

Det er nemlig ikke slik at partner og barn automatisk arver alt du selv skulle fått utbetalt i pensjon dersom du dør.

Deler av pensjonen forsvinner helt. Og det finnes mange ulike ordninger og betingelser, som gir store variasjoner i hvor godt din pensjon kan bidra til å sikre etterlatte.

Les også: Uføre pensjonister får mer penger fra 2025

Folketrygden dør med deg – med unntak

Det som uansett ikke arves av pensjonsutbetalinger, er alderspensjon opptjent i folketrygden (barn har egne rettigheter) og avtalefestet pensjon (AFP).

Dersom du har AFP-rettigheter, vil verdiene på avtalen tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale, dersom du går bort. Det gjelder både i privat og offentlig sektor.

Det blir heller ingen arv av pensjonen i folketrygden i seg selv, men her finnes et par unntak som egne ordninger. De kalles gjenlevenderett og omstillingsstønad (nytt av 2024).

– Gjenlevende ektefelle eller samboer kan i visse tilfeller få et tillegg i sin egen alderspensjon, såkalt gjenlevenderett. Hvis ektefellen/samboeren er under 67 år, kan personen få omstillingsstønad. Gjenlevende barn under 20 år har rett til barnepensjon. Alle disse ordningene gjelder både om dødsfallet skjer mens du er pensjonist eller om det skjer før du har nådd pensjonsalderen, forklarer Lien, og utdyper:

Les også: Viktige ord og uttrykk: Hvordan er pensjonen din bygget opp? (+)

Pensjon er utsatt lønn og dessuten en del av vår felles sivilisasjonsbygging, skriver Kjetil Staalesen.

Gjenlevenderett i folketrygden er imidlertid avgrenset til når du er født og er sånn sett en ordning på vei ut. Betingelsene er følgende:

  • Er et tillegg du som gjenlevende kan få i alderspensjonen om du er født i 1962 eller tidligere. For personer født mellom 1954 og 1962 blir ordningen gradvis avviklet, og tillegget utgjør derfor et lavere beløp enn for eldre årskull.
  • Størrelsen på tillegget avhenger blant annet av differansen i pensjonsopptjening mellom den avdøde og den gjenlevende.
  • For å få et tillegg i alderspensjonen, må du enten ha hatt lavere pensjonsopptjening enn den avdøde, eller bare litt høyere opptjening enn den avdøde.

Omstillingsstønad er en ny ordning fra 2024 og erstatter det som tidligere het gjenlevendepensjon – for de som ikke allerede er på den gamle ordningen.

  • Er en ordning for gjenlevende ektefelle/samboer under 67 år. Du kan som hovedregel motta stønaden i 3 år, med mulighet for forlengelse i inntil 2 år.
  • Stønaden har en fast sats på 2,25 G (folketrygdens grunnbeløp) i året. Det utgjør for tiden cirka 279.000 kroner. Stønaden blir redusert med 45 prosent av gjenlevendes arbeidsinntekt som overstiger 0,5 G (cirka 62.000 kroner). Det betyr at om du har en arbeidsinntekt over cirka 682.000 kroner, vil du ikke få omstillingsstønad.
  • Som hovedregel er det forventet at du etter 6 måneder etter dødsfallet kommet i jobb eller annen yrkesrettet aktivitet.

– Du kan ikke påvirke hva dine etterlatte har rett til fra folketrygden. Du bør uansett sette deg inn i reglene i ditt tilfelle, oppfordrer Lien.

Barnepensjon er en ordning for barn under 20 år, som har mistet én eller begge foreldrene, opplyser pensjonseksperten.

– Ordningen har faste satser. Om du har mistet én av foreldrene, er satsen 1 G, for tiden cirka 124.000 kroner. Om du har mistet begge foreldrene, er satsen 2,25 G, for tiden cirka 279.000 kroner, forteller Lien.

Utbetalingen gjelder per år. Søsken får den samme utbetalingen hver for seg.

Les også: Ekspert: Slik bør du spare til pensjon i 30-årene (+)

---

Mer om omstillingsstønad

  • Som hovedregel er varigheten tre år. Dersom den gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, kan stønadsperioden forlenges med opptil to år.
  • Full omstillingsstønad på 2,25 G tildeles når den avdøde ville ha opparbeidet minst 40 års trygdetid.
  • Ved utgangen av september 2024 mottok 877 personer omstillingsstønad. Kvinner utgjorde da 81,8 prosent av mottakerne. Gjennomsnittlig alder for mottakerne var 56,2 år. Antall mottakere forventes å øke de neste årene.

Kilde: Nav

---

Kalkulator. Pensjon. Illustrasjonsfoto.

Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)

Arv av pensjon

Selv om alderspensjon fra folketrygden ikke arves, vil dine etterlatte kunne sitte igjen med andre deler av pensjonssparingen din. Men forskjellene er store – både når det gjelder den delen av alderspensjonen som kalles tjenestepensjon og fra private ordninger.

– Hva gjelder tjenestepensjonen er det veldig store forskjeller mellom offentlig og privat sektor, men også fra bedrift til bedrift i det private. Derfor anbefaler jeg at du, dersom du skal søke ny jobb, tenker at pensjonen er en del av lønna. Det er lurt å ta med i regnestykket hva det tilbys i uføredekning til deg selv og hva dine potensielt etterlatte har rett til, i tillegg til hvor gode betingelser det er i tjenestepensjonen, sier Lien.

Eksperten forklarer:

  • Offentlig tjenestepensjon: Når du dør, har ektefellen rett til ektefellepensjon/etterlattepensjon (ulike ordninger i offentlig sektor benytter ulike navn på dette) etter nærmere regler/vilkår. Samboere har ikke rett på dette. I tillegg har barn under 20 år rett til barnepensjon fra tjenestepensjonsordningen, i tillegg til barnepensjon fra Nav. For mer informasjon, må du ta kontakt med tjenestepensjonsleverandøren din. De to største leverandørene av offentlig tjenestepensjon er Statens pensjonskasse og KLP.
  • Privat tjenestepensjon: Hva de etterlatte vil ha rett på, avhenger av hvilken type tjenestepensjon du har, og den konkrete avtalen som gjelder for arbeidsgiveren din (og tidligere arbeidsgivere). Her må du ta kontakt med tjenestepensjonsleverandøren(e) for individuell informasjon. Her er det forskjell på om tjenestepensjonen er innskuddsbasert, ytelsesbasert eller hybrid.

– Hvis du har såkalt innskuddspensjon, vil gjenlevende barn og ektefelle arve den gjenstående pensjonssparingen. Hvis du har ytelsespensjon, det gjelder også eventuelle fripoliser, eller om du har hybridpensjon, avhenger dekningen av om pensjonsavtalen omfatter ektefellepensjon og/eller barnepensjon. Hvis den ikke omfatter dette, er det ingen arv av tjenestepensjonen, forklarer Lien.

  • Privat pensjonssparing: Hvis du har spart på en IPS-konto (individuell pensjonssparing) vil gjenstående sparebeløp tilfalle gjenlevende barn og ektefelle etter nærmere regler. Hvis du har spart i fond eller på sparekonto, vil beløp tilfalle arvingene.

Les også: Pensjon: Fordelene og ulempene ved IPS-sparing (+)

---

Pensjon som kan arves og ikke

Ikke til etterlatte:

  • Folketrygd – opphører.
  • AFP – tilfaller forsikringskollektivet.
  • Tjenestepensjon basert på ytelse eller hybrid samt pensjonsbevis og fripoliser (dersom ikke annet er bestemt i avtalen du har) – tilfaller forsikringskollektivet.

Til etterlatte:

  • Tjenestepensjon basert på innskudd.
  • Tjenestepensjon basert på ytelse eller hybrid samt pensjonsbevis og fripoliser (dersom det er bestemt i avtalen din).
  • Egen sparing på IPS-konto, LO favør eller sparekonto.
  • Pensjonssparekonto og fond (utbetales til den som avdøde har pekt ut som arving (begunstiget). Hvis det ikke finnes begunstiget, utbetales forsikringssummen til ektefelle, deretter arvinger etter arveloven eller testament.

Kilde: Sparebank1

---

Les også: Deltidsansatt? Dette kan heltidsstilling gjøre med pensjonen din

Les også: Pensjon: Dette avgjør om du har rett til AFP (+)

Mer fra Dagsavisen